Begrepene du møter i lånepapirer, strømregninger og lønnsslipper — forklart kort. Ord som ligner på hverandre står med hva som faktisk skiller dem.
Rente
Effektiv rente
Den samlede årlige kostnaden ved lånet: nominell rente, gebyrer OG virkningen av at renten legges til flere ganger i året. Banken er pålagt å oppgi den, nettopp for at lån skal kunne sammenlignes.
Eksempel: To lån med 5,0 % nominell rente kan ha 5,2 % og 6,1 % effektiv rente. Forskjellen ligger i gebyrene og i hvor ofte renten legges til. Med månedlige terminer blir den effektive høyere selv uten gebyrer, fordi rentene i seg selv gir renter — er lånet gebyrfritt og renten legges til bare én gang i året, er de like.
Ikke å forveksle med nominell rente: Nominell rente er satsen uten gebyrer. Sammenligner du lån på nominell rente, sammenligner du bare halve prisen.
Renten er låst i en avtalt periode, typisk tre, fem eller ti år. Terminbeløpet er forutsigbart, men du er bundet: å gå ut av avtalen før tiden kan koste overkurs.
Ikke å forveksle med flytende rente: Flytende rente kan endres av banken med varsel, men du står fritt til å innfri eller flytte lånet.
Renten kan endres i lånets løpetid. Banken må varsle deg, som regel seks uker før en økning. De aller fleste norske boliglån har flytende rente.
Ikke å forveksle med fastrente: Fastrente er låst i en avtalt periode. Da er terminbeløpet forutsigbart, men du er bundet — å gå ut før tiden kan koste overkurs.
Renten banken oppgir på lånet, uten gebyrer. Det er denne satsen selve renteberegningen bruker, men den sier ikke hva lånet faktisk koster deg.
Ikke å forveksle med effektiv rente: Effektiv rente tar med gebyrene. Det er den du skal sammenligne lån med — den nominelle kan se lavere ut på et lån som i praksis er dyrere.
Lån der terminbeløpet holdes likt så lenge renten er uendret. I starten går mest til renter og lite til avdrag; mot slutten er det motsatt. Den vanligste låneformen i Norge — men med flytende rente endres beløpet hver gang renten gjør det.
Ikke å forveksle med serielån: Serielån har like store AVDRAG. Da synker terminbeløpet over tid, og du betaler mindre renter totalt — men mest i starten.
Den delen av terminbeløpet som faktisk reduserer gjelden. Resten av terminen er renter — altså det lånet koster, ikke nedbetaling av det.
Eksempel: Terminbeløp 12 000 kr, renter 4 500 kr → avdraget er 7 500 kr, og restgjelden synker med det.
Ikke å forveksle med termin: Terminen er HELE betalingen, renter og avdrag til sammen. Ser du bare på terminbeløpet, ser du ikke hvor mye gjelden faktisk krymper.
En periode der du bare betaler renter. Terminbeløpet blir lavere, men gjelden står stille — og den blir ikke billigere av å vente. Nyttig i en trang periode, dyrt som varig løsning.
Et lån med sikkerhet i boligen der du får en ramme du kan disponere fritt. Du betaler renter bare på det du faktisk har brukt, og kan betale ned og trekke opp igjen. Kalles også boligkreditt eller fleksilån.
Ikke å forveksle med kredittramme: Kredittramme er grensen på et kredittkort eller en kreditt. Rammelån er en låneform med pant i bolig — som regel til langt lavere rente.
Å erstatte ett eller flere lån med et nytt, som regel for å få lavere rente eller samle dyr smågjeld. Gevinsten ligger i renteforskjellen minus gebyrene for å flytte.
Lån der avdraget er like stort hver termin. Siden gjelden synker jevnt, blir rentedelen mindre for hver termin, og terminbeløpet synker. Totalt betaler du mindre renter enn på et annuitetslån.
Ikke å forveksle med annuitetslån: Annuitetslån har likt TERMINBELØP. Det er lettere å budsjettere med, men koster mer i renter over tid.
Tiden fra du handler med kredittkortet til hele saldoen må være betalt for at kjøpet skal være rentefritt. Betaler du bare minstebeløpet, faller den rentefrie perioden bort — også for kjøp du gjorde tidlig i perioden.
Ordet betyr motsatt ting på en bankkonto og på et kredittkort. På kontoen er saldoen pengene du HAR. På kredittkortet er saldoen det du har BRUKT av kreditten — altså gjeld. En kortsaldo på 15 000 kr er 15 000 kr du skylder, ikke 15 000 kr du kan bruke.
Eksempel: Kort med 50 000 kr i kredittramme og 15 000 kr i saldo: du skylder 15 000 og har 35 000 igjen å bruke.
Ikke å forveksle med kredittramme: Kredittrammen er grensen — det høyeste du KAN bruke. Saldoen er hvor mye av den du allerede har brukt.
Brutto er beløpet før skatt og trekk. Netto er det som faktisk kommer inn på konto. Et budsjett skal bygges på netto — det er de kronene som finnes.
Eksempel: Bruttolønn 55 000 kr med 30 % trekk gir omtrent 38 500 kr netto.
Feriepengegrunnlag
Summen av lønn og annet arbeidsvederlag du tjente opp i fjor, og som feriepengene regnes av. Utgiftsrefusjoner, feriepenger fra året før og enkelte tillegg holdes utenfor.
Ikke å forveksle med feriepenger: Feriepengene er beløpet du får utbetalt. Grunnlaget er lønnen de regnes av — et større tall, fra året før.
Penger du tjener opp ett år og får utbetalt året etter, som regel i juni. Etter ferieloven er satsen minst 10,2 % av feriepengegrunnlaget, og 12 % der avtalen gir fem ukers ferie. Du får ikke vanlig lønn for ferieukene — feriepengene erstatter dem.
Ikke å forveksle med feriepengegrunnlag: Grunnlaget er lønnen feriepengene REGNES AV, tjent opp året før. Feriepengene er beløpet du får utbetalt.
Boligsparing for ungdom: en sparekonto med høy rente, for deg til og med året du fyller 33. Skattefradraget forutsetter at du IKKE eier bolig helt eller delvis ved årsskiftet — eier du allerede, gir nye innskudd ingen fradrag. Pengene er bundet til bolig; tar du dem ut til noe annet, mister du fradragene du har fått.
Penger du kan bruke med én gang når noe uforutsett skjer. En vanlig tommelfingerregel er to til tre måneders utgifter. Poenget er tilgjengeligheten: penger bundet i BSU eller fond er sparing, men ikke buffer.
Det du betaler for å få strømmen transportert hjem til deg. Nettselskapet er bestemt av hvor du bor, og kan ikke velges — i motsetning til strømleverandøren. Derfor får mange to regninger for samme måned.
Ikke å forveksle med strømstøtte: Strømstøtten reduserer strømregningen, ikke nettleien.
En statlig ordning som dekker en andel av strømprisen over en fastsatt terskel. Støtten trekkes fra på regningen, så den er en redusert utgift — ikke en inntekt.
Ikke å forveksle med nettleie: Nettleien er transporten av strømmen, og den får du ikke støtte til. Derfor faller ikke hele strømkostnaden selv om støtten er høy.